Forbrukerlån og pensjon

Pensjonister i Norge har det svært godt sammenlignet med hva de har det i mange andre land. Selv om pensjonsordningen i Norge de siste årene har vært offer for en del forandringer, så vil de fleste påstå at man fortsatt vil kunne trekke seg tilbake til en romslig pensjonisttilværelse dersom man har vært gjennom et aktivt yrkesliv. Men det er slettes ikke alle som har akkurat det, og som kanskje kunne trengt litt ekstra de siste årene av livene. Kan et forbrukerlån være alternativet?

Generelt om forbrukslån og pensjon

Som pensjonist skulle man kanskje gjerne kunne lånt litt ekstra penger slik at pensjonisttilværelsen ble så bra som man ville ha den. Men med den risikoen denne alderen fører med seg, så vil man oppleve det som vanskelig eller umulig å få innvilget en søknad om et forbrukerlån. Dette fordi de fleste banker har en øvre aldersgrense på hvor gammel man kan være når man søker om slike lån, og denne går gjerne ved 60-65 år. I tillegg krever de at du har en form for fast inntekt, og hos mange banker vil da ikke pensjonen regnes med her. Alderen din og det faktum at du nærmer deg slutten av livet utgjør dessuten en viss risiko for banken da de naturligvis ønsker å få tilbakebetalt pengene sine.

Allikevel er det alltid unntak fra regelen, og det finnes helt sikkert enkelte banker som ønsker å tilby forbrukslån til pensjonister i Norge.

Finnes det andre alternativer?

Hvis man sitter på en bolig som kanskje er nedbetalt og er gjeldfri for øvrig, så finnes det et godt alternativ til forbrukerlån som kan lette litt på pensjonisttilværelsen. De fleste store banker i Norge tilbyr dette, et såkalt pensjonistlån, der de låner deg penger mot at de tar pant i boligen din. Med lånet følger en evig borett i boligen, og du slipper å betale verken renter eller avdrag på lånet. Enten selges boligen når du dør og lånet dekkes på den måten, eller så må arvingene betale ned lånet før de kan overta boligen.

Kredittkort som alternativ

Har man ikke muligheten til å ta opp et forbrukerlån eller ønsker å gjøre dette, så kan et kredittkort være et godt alternativ for pensjonister. Disse kortene har man kanskje fra før pensjonisttilværelsen begynte, og de gir deg umiddelbar tilgang til litt ekstra penger. Enten man ønsker å betale tilbake disse pengene umiddelbart eller over flere avdrag, så behøver ikke nødvendigvis et slikt kort å koste skjorta slik mange skal ha deg til å tro, og kan derfor være en grei løsning når man trenger litt ekstra penger for å nyte pensjonisttilværelsen til det ytterste.

Hvor mye kan jeg låne? (forbrukslån)

Får man nok penger gjennom et forbrukslån til å kjøpe seg en ny (brukt)bil, eller hytte på fjellet? Eller trenger du bare å låne penger til en skikkelig ferie, og er nysgjerrig på om det kan ordnes gjennom et slikt lån? Det mange ikke er klar over er at den øvre grensen for hvor mye man kan låne gjennom et forbrukslån uten å måtte stille med sikkerhet, er ganske høy. Faktisk så kan du låne inntil 500 000 kroner i mange banker uten at sikkerhet er nødvendig!

Lån opp mot 600 000 kroner

Å stille med sikkerhet er ikke lengre nødvendig for å låne store summer. Skal man ta opp boliglån vil det alltid være sikkerhet inne i bildet, men for lån til forbruk behøver man altså ikke dette. Da skulle man kanskje tro at lånesummene var begrenset, men tvert imot. I skrivende stund er den øvre lånegrensen for hvor mye man kan låne gjennom et forbrukslån på hele 600 000 kroner. Det er kun en bank som tilbyr dette og det er Bank Norwegian. De fleste andre banker inkludert Telefinans har en øvre grense på 500 000.

Det er ikke alle banker som tilbyr såpass store lån, men vi ser at stadig flere strekker seg i den retningen. I motsatt ende av skalaen ser vi at lånene også ofte begynner på relativt små summer som 1000 eller 5000 kroner, men for deg som virkelig skal investere i noe kostbart så kan det være greit å vite om at muligheten til å låne store penger faktisk finnes.

Hvor mye får du låne?

Men at du får låne såpass store summer skal du allikevel ikke ta for gitt – det krever nemlig en meget stabil økonomi og høy inntekt for å kunne ta opp et såpass stort usikret lån. For eksempel vil neppe en person i starten av 20-årene få innvilget søknaden, rett og slett fordi man da trolig ikke har hatt fast jobb med høy nok inntekt lenge nok. Dessuten vil de månedlige rente- og avdragsutgiftene på et såpass stort lån være heftige nok til at man er avhengig av en ganske så høy inntekt for å klare å behandle lånet.

Hvor mye du får låne får du først vite når du har sendt inn en søknad. Vurderingen blir blant annet gjort med bakgrunn i en kredittsjekk av deg, der økonomi og inntekt er primærfaktorene for hvor mye du får låne.  Se også her for mer info om hvor mye du kan låne: https://www.billigeforbrukslån.no/lan/hvor-mye-kan-jeg-lane/

Krav til minimumsinntekt uavhengig av lånebeløp

Skal du låne langt mindre enn 500 000 kroner, så kan det fortsatt hende at banken stiller visse krav til deg og inntekten din. For eksempel så vil mange banker kreve at du tjener minst 150 000 eller opp mot 200 000 kroner før skatt uavhengig av hvor mye du ønsker å låne. Altså gjelder dette kravet enten du vil låne 10 000 kroner, 50 000 kroner eller 250 000 kroner. Dette fordi du ikke stiller med sikkerhet for lånet, og derfor vil banken redusere risikoen ved å ikke tilby lån til de som ikke har fast jobb/fast inntekt. Kanskje er det også til ditt eget beste, da man ikke bør ta opp slike raske lån hvis man har en lav årsinntekt.

Rettigheter du har overfor flyselskapet når de ikke leverer som avtalt

Europeiske flyselskap er notoriske for å nekte erstatning til sine reisende ved forsinket eller kansellerte avgang. For de reisende kan det muligens virke litt som en kamp man er dømt til å tape. I realiteten har man et godt rettsvern når man tar opp kampen med flyselskapet. Regelverket er satt opp med viktige rettigheter som sikrer den reisendes økonomiske interesser.

Regelverket for forsinket avgang, kansellering og andre forhold er regulert av både norske og europeiske myndigheter. Som et av signaturlandene til EØS avtalen er Norge forpliktet til å følge europeiske luftfartsregler på lik linje med Island og Liechtenstein og resten av EU. Kompensasjonsordningen er knyttet til flyreisens lengde og antallet timers forsinkelse, med spesifikke regler for utbetaling.

Du finner flere detaljer om denne ordningen nedenfor, samt på EU sin offisielle side om flypassasjerers rettigheter. Norge har også sin egen forskrift om flypassasjerers rettigheter, som kan være til hjelp for de som sitter med spørsmål.

Flyselskapenes forsvar

Når man søker om erstatning for kansellering, manglende avgang eller andre forhold er det vanlig at flyselskapet påberoper seg unntaket i loven – gjennom det som kalles “ekstraordinære omstendigheter”. De er fritatt for økonomisk kompensasjon i de tilfeller hvor årsaken er å regne som utenfor flyselskapets “kontroll”. Eksempler på dette er slike ting som sterk vind, lynnedslag, fagforeningsstreik eller snøfall på rullebanen. Flyselskapet har også mulighet til å kreve unntak fra erstatningsplikten ved tekniske feil på flyet – så fremt de kan sannsynliggjøre at problemet var utenfor deres kontroll.

Flyselskapene påberoper seg nærmest alltid dette unntaket ved forsinkelse og kansellering – som regel til stor fortvilelse blant de reisende. I kjølvannet av denne praksisen har det dukket opp nye selskaper spesialisert på inndrivelse av kompensasjon på reisendes vegne. I bytte mot et fast vederlag (vanligvis 25 prosent av beløpet) vil selskapene kreve inn erstatning fra selskapet det gjelder. Det har tydeligvis ikke falt i god jord hos noen av flyselskapene, som mener erstatningene er unødvendige og kun fører til høyere kostnader. RyanAir valgte for eksempel nylig å endre vilkårene i avtalen, slik at man ikke har lov til å kreve erstatning via en tredjepart.

Tilbakeføring av skatt

Flybilletter blir beskattet tungt av både lokale, statlige og internasjonale myndigheter. I Norge betaler du blant annet en CO2 skatt, moms og det som nå kalles ‘flyseteavgiften”. Visste du at det er mulig å kreve tilbake andelen som var ment å gå til skatt, i de tilfeller hvor du ikke bruker billetten? Du kan faktisk kreve refusjon for all skatt, så fremt du aldri løste inn billetten. I noen tilfeller blir det snakk om betydelige beløp, og særlig ved transatlantiske flyvninger som er ekstra kostbare.

I utgangspunktet har du kun lov til å kreve tilbakeføring av andelen som er gått til skatt – slik som merverdiavgift og karbonutslipp. Det finnes likevel flyselskap som går et skritt lenger, der blant annet SAS lar kunden få refundert eventuelle drivstofftillegg. Mange norske reisende kjenner ikke til regelverket, og velger derfor heller ikke å kreve kompensasjon. De som har reiseforsikring får kun refundert den delen av billetten som gikk til selve reisen, og må kreve tilbake skattepengene på egenhånd. Alternativet er at hele skattebeløpet ender opp i flyselskapenes lomme.

Når flyreisen blir kansellert eller forsinket

Det er EU forordningen 216/2004 som danner rammeverket for erstatninger som følge av forsinket avgang, kansellering eller overbooket flyvning. EU domstolen valgte gjennom sin tolkning å utvide denne rettigheten til å gjelde ved forsinket ankomst, der en 3 timers grense ble satt. Loven om passasjerrettigheter gjelder for alle flyselskap som opererer innenfor EU sine grenser, samt de som har lisens i EU.

Flyselskapene er for det første forpliktet til å gi de reisende såkalt “forpleining”, som innebærer mat, losji, transport og lignende. Målet er at de reisende ikke selv skal måtte lide økonomisk byrde som følge av forsinkelsen. Deretter er det forskjellige regler som bestemmer erstatningen ved hvert scenario.

For eksempel: Er du blitt nektet å stige ombord på flyet? Da kan du kreve erstatning inntil € 600, for reiser med en lengde over 3 500 kilometer. For å sette denne regelen i perspektiv: Avstanden mellom New York og Oslo er 6 931 kilometer, og vil dermed falle innenfor den maksimale satsen.

Ved forsinket avreise er også den maksimale refusjonen satt til € 600 euro per passasjer. Dette gjelder dog kun når avstanden er over 3 500 kilometer. Her er det likevel verdt å merke seg at erstatningen ikke slår inn før 3 timers forsinkelse er passert. Med andre ord kan flyet være 2 timer og 59 minutter forsinket, uten at man kan søke om kompensasjon. En flytur mellom Oslo og Tromsø er for eksempel 1 150 kilometer, og man vil i teorien måtte fly til Svalbard for å overgå grensen. For flyvninger som faller under 1 500 kilometers grensen er erstatningsbeløpet ved forsinkelse satt til € 250.

Blir flyet innstilt er det egne regler som gjelder, der kompensasjonen ligger mellom €125 og €600, avhengig av reiseavstanden og hvor mange timer det er snakk om. Her gjelder også et par særregler for de reisende. Blant annet vil erstatningen kunne halveres dersom flyselskapet tilbyr en alternativ flyreise til sluttdestinasjonen, som den reisende deretter aksepterer.